Tekst: Emma Therese Hansen
Ny tunnelteknologi er spennende, men fører også med seg en rekke nye risikofaktorer når det kommer til arbeidernes helse. Da Follobanen-prosjektet var på planleggingsstadiet, var det viktig for STAMI å være med helt fra begynnelsen.
– Vi kontaktet Bane NOR (tidl. Jernbaneverket) allerede da vi hørte om planene om ny tunnel og har siden hatt løpende kontakt med dem og etter hvert også med den spansk-italienske entreprenørgruppen, forklarer direktør ved avdeling for arbeidsmedisin og epidemiologi ved STAMI, Karl-Christian Nordby. Sammen med et team av forskere fra flere avdelinger ved instituttet skal han over flere år forske på lungehelsen til de involverte.
Tette kunnskapshull
Der man tidligere brukte tradisjonell sprengning ved bygging av tunneler, skal nå fire tunnelboremaskiner gjøre jobben. Det har hittil vært lite forskning på denne nye teknologien, selv om én maskin allerede er i ferd med å bore seg gjennom Ulriken, fra Arna til Bergen. Derfor er STAMI på banen for å tette et kunnskapshull.
– Bane NOR har gjort forundersøkelser av fjellet og hvilken type geologi det er snakk om, og det er varierende innhold av kvarts i fjellet. Vi skal inn i tunnelen og ta prøver når maskinen er i vanlig drift. Vi gjør målinger av luften som arbeidstakerne puster inn sammen med helseundersøkelser med fokus på lungefunksjon, sier Nordby, som anslår at det vil være snakk om flere hundre arbeidsmiljømålinger og målinger av arbeidstakerne minst én gang ved oppstart og én gang ved prosjektets slutt.
– Det avhenger av hvilke nivåer vi finner på eksponeringen. Det kan bli aktuelt å tilby flere helseundersøkelser innimellom. Målingene på arbeideren gjøres ved at vi henger en pumpe i beltet og en slange opp langs ryggen med en prøvetaker som festes på skjortesnippen. Målet er å ta prøver både av den delen av støvet som passerer strupen og således pustes inn til lungene (torakalt støv) og støvet som går dypere ned i lungene, såkalt respirabelt støv.
Tunnelboremaskinen «dronning Ellisiv» klargjøres for sin ferd inne i fjellet. Foto: Bane NOR
Forskningen sikrer arbeiderne ytterligere
Ifølge norsk regelverk skal alle arbeidstakere som risikerer å bli utsatt for kvartseksponering følges opp før og underveis gjennom bedriftshelsetjenestene. Avtalen mellom STAMI og Bane NOR ble signert i august i år og tunnelboremaskinen startet opp sitt arbeid i september.
– Follobanen fokuserer på helse, miljø og sikkerhet på lik linje med f.eks. økonomi og framdrift, og har arbeidet fram strategi, mål og krav på dette området som følges opp i alle kontrakter. Kan vi lære mer og finne tiltak som bedrer arbeidsmiljøet for tunnelarbeidere, er det noe vi gjerne bidrar til. Samarbeidet med STAMI gjennom dette forskningsprosjektet kommer i tillegg og vil sikre tunnelarbeiderne ytterligere, sier Kirsten Helgesen, HMS-leder på Follobaneprosjektet.
Kvarts og KOLS
Kvartseksponering er først og fremst forbundet med risiko for KOLS og støvlunge, der lungene blir stive og gjør det vanskelig å puste normalt. Kreftfaren knyttet til kvarts er antatt å være mindre enn kreftfaren knyttet til for eksempel asbest. Boremaskinene er konstruert på en slik måte at eksponeringsnivåene for de som betjener maskinene skal holdes på et så lavt nivå som mulig.
– Målet med undersøkelsene er å kunne beskrive så godt som mulig hva de forskjellige arbeidstakerne blir eksponert for og mulige forandringer i lungene på grunn av fjellstøv og kvarts. Dette vil ha betydning for hvordan samfunnet vil sette grenseverdien for kvartseksponering i fremtiden. Hvis det viser seg at de som eksponeres rundt dagens grenseverdi får et fall i lungefunksjon, så vil vi anbefale Arbeidstilsynet å se på grenseverdien på kvarts på nytt, forklarer Nordby.
Ny metode
Follobanen er Norges største samferdselsprosjekt og Nordens hittil lengste jernbanetunnel. Karl-Christian Nordby mener dette prosjektet er spesielt av flere grunner.
– For det første er det mindre forurensing enn med den gamle metoden for tunneldrift som er basert på borehull og sprengstoff. Det vil si mindre sprenggasser, mindre betongstøv og høyst sannsynlig mindre dieseleksos inn i anleggene fordi elektriske maskiner benyttes. Det blir mindre blandingseksponering og renere kvartseksponering. Det andre er at det er mulighet for å gjøre en longitudinell studie, der vi kan sammenligne folk med sine egne verdier over tid. Siden vi både samarbeider med en velorganisert byggherre som Bane NOR og en velorganisert entreprenørgruppe på et prosjekt der flere maskiner i prinsippet gjør den samme boreoperasjonen, så er det mulig å få tak i og følge opp arbeidstakerne over tid. Gjør man tilsvarende undersøkelser i mange småbedrifter, er det mye vanskeligere å holde studien i gang med arbeidstakere som er stabile over tid.
Om forskningen viser at den nye teknologien med tunnelboremaskiner er en renere metode som bidrar til bedre helse, gjenstår å se.
– Et av våre perspektiver er å sette samfunnet i stand til å bruke ny teknologi på en trygg måte. Forskningsresultatene vil være overførbare til alle situasjoner der arbeidstakere blir eksponert for kvarts, som boring i fjell eller håndtering av sand som inneholder kvarts, avslutter Karl-Christian Nordby.
Hvert år skal STAMI levere rapporter til Bane NOR og entreprenøren. Prosjektet som helhet har en prislapp på 25 milliarder kroner totalt og tunnelen skal stå ferdig i slutten av 2021. Alle STAMIs forskningsfunn publiseres og vil være åpent tilgjengelige.
Fakta om Follobanen:
Hovedarbeidene startet i 2015 og planlagt ferdig i desember 2021
Det største samferdselsprosjektet i Norge
22 km nytt dobbeltspor fra Oslo S til Ski
10–11 millioner tonn steinmasser skal tas ut
Nordens hittil lengste jernbanetunnel (20 km)
Designes for en hastighet på 250 km/t
Bygges ved hjelp av fire tunnelboremaskiner (TBM)
Halverer reisetiden Oslo–Ski fra 22 til 11 minutter
Prislapp: ca. 25 milliarder totalt med egen post i Statsbudsjettet
STAMI samarbeider med Bane NOR og entreprenøren og skal drive lungeforskning gjennom målinger av eksponeringen av kvarts og helseovervåking av arbeidstakerne på boremaskinene
Follobaneprosjektet er en del av Intercitysatsingen. Nasjonal Transportplan 2014–23 legger opp til at InterCitystrekningene mellom Oslo og Hamar, Tønsberg og Seut ved Fredrikstad skal være ferdig utbygd innen 2024.
Kilde: Bane NOR
Denne artikkelen er hentet fra STAMIs magasin Arbeid og helse, som du kan laste ned eller bestille gratis tilsendt her.