Tekst: Emma Therese Hansen
Hver tredje norske jobb spås å være erstattet av ny teknologi innen 20 år og i flere land snakkes det nå om en ny industriell revolusjon. Nedgangen i norsk petroleumsnæring setter krav om en økonomisk omstilling som får betydning for både bedrifter og enkeltmennesker og den økte innvandringen og eldrebølgen vil komme til å legge press på arbeidsmarked og velferdsordninger. Overgangen til lavutslippssamfunnet vil påvirke både eksisterende næringsvirksomhet og skape muligheter for nye. Samtidig mener ekspertene at Norge har et godt utgangspunkt for å lykkes med omstillingene.
Den nordiske modellen
Pål Molander, direktør for Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI), framhever styrkene ved den nordiske modellen for arbeidslivet, men påpeker samtidig utfordringene man i dag står overfor når det gjelder arbeidsmiljø og helse.
– Den nordiske modellen kjennetegnes av at folk har en høy grad av kontroll over eget arbeid. Det betyr at norske arbeidstakere har mye frihet i forhold til hvordan de utfører arbeidet. I tillegg er det mye såkalt bemyndigende ledelse i Norge hvor man i tillegg til å få delegert et ansvar også får delegert ressurser til å gjøre jobben, og dette gir dermed mulighet til å bestemme hvordan jobben skal gjøres, og det er positivt. Hvis du har høy grad av kontroll i arbeidet, kan det også bli stilt høyere krav til deg uten at det utgjør noen risiko. Det motsatte, altså høye krav uten høy grad av kontroll, vet vi medfører risiko. STAMIs jobb er å tydeliggjøre disse risikofaktorene og på den måten optimalisere norsk arbeidsliv. Det gjelder alt fra hva som er skadelig å puste inn av kjemikalier og støv, hvordan du skal løfte riktig til organisatoriske og psykososiale forhold på arbeidsplassen.
Folk flest forbinder kanskje ikke norsk arbeidsliv med høye krav, men her mener Molander vi tar feil.
– Det er en myte at kravene i norsk arbeidsliv er lave. Internasjonalt så er vi tvert imot på topp når det gjelder høye krav. Vi har verdens høyeste pensjonsalder, verdens høyeste yrkesdelta-kelse og verdens høyeste deltakelse av kvinner i arbeidslivet. Vi er på topp når det gjelder samlet arbeidstid pr. familie. En veldig stor andel av befolkningen arbeider og bidrar, og vi er avhengig av at folk står lenge i arbeid for å opprettholde pensjon og velferd her i landet.Et godt arbeidsmiljø er avgjørende i den forbindelse, og norsk arbeidsliv har lenge vært verdensledende på arbeidsmiljø. Det er viktig for produktiviteten og bærekraften. Men for å opprettholde bildet med så mange i arbeidslivet, og for at vi skal bli flere og jobbe lenger, så er det veldig viktig at balansen mellom krav og kontroll består. Hvis vi minsker mulighetene for kontroll over eget arbeid, så vil det føre til at vi må stille lavere krav av helse- og trivselsmessige årsaker, noe som vil kunne bli negativt for Norge. Som et høykostland er det viktig at vi er produktive og konkurransedyktige, og at det er rom for å stille høye krav til norske arbeidstakere. Da er det viktig at arbeidsmiljøet legger optimalt til rette for dette, slik vi har hatt tradisjon for i Norge. I endringstider er dette et svært viktig budskap til norsk arbeidsliv, og dette er et stort konkurransefortrinn vi bør gjøre vårt ytterste for å opprettholde i fremtiden.
Pål Molander (46) er direktør ved STAMI de siste fem årene. Han har også arbeidet som professor i kjemi ved Universitetet i Oslo i 10 år og som forskningsdirektør for STAMI i 6 år. Molander er medlem av en rekke nasjonale og internasjonale råd og utvalg som omhandler norsk og internasjonal arbeidsliv. Foto: Calias Photo, Eirik Linder Aspelund
Mer enn kos og kake
Formidling av kunnskap om hva som faktisk skaper et best mulig arbeidsmiljø er en av hovedoppgavene til forskerne ved STAMI.
– Mange tror at arbeidsmiljø handler om kos og kake på fredager, men vi er veldig opptatt av å formidle at det først og fremst handler om arbeidets organisering og rammene rundt hvordan vi gjør jobben. Vi ser at de arbeidsplassene som har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til hvordan de legger opp arbeidsrutiner slik at det passer både produksjonen og de som er en del av den, de får også bedre produksjon. Et godt arbeidsmiljø handler også om sosial støtte fra ledere og kolleger, om arbeidstid, om balansen mellom det arbeids-takeren oppfatter som innsats og belønning, og da er det ikke bare snakk om lønningsposen, men også om det å bli sett og få ros og tilbakemeldinger. Vi ser at det er en klar sammenheng mellom psykososiale belastninger og utvikling av for eksempel muskel- og skjelettplager. 60 prosent av alle sykefraværsdager skyldes mildere psykiske lidelser og muskel- og skjelettlidelser, og her vet vi at justeringer av arbeidsforhold kan forbygge mange fler av disse plagene enn mange tror.
Fasiten på et godt arbeidsmiljø
Et godt arbeidsmiljø er avgjørende for å trives på jobb. Noen bedrifter har vist seg å være flinkere enn andre på dette området. De virksomhetene som er gode på arbeidsmiljø klarer som regel å forebygge det som er uheldig samtidig som de bygger opp under det som er bra. Pål Molander trekker fram balansen mellom krav og kontroll, innsats og belønning, sosial støtte fra ledere og kolleger, gode arbeidstidsbetingelser som bidrar til at vi ikke sliter oss ut og at man har et godt kjemisk/biologisk arbeidsmiljø. Han er mer skeptisk til individrettede tiltak som ikke er kunnskapsbaserte.
– Det er veldig mange som gjør konkrete tiltak mot den enkelte arbeidstaker. Føler du deg stresset, så kan arbeidsgiver gi deg et stressmestringskurs, har du vondt i ryggen fordi du løfter for mye på jobb, så får du trening, slik at du blir sterkere og kan løfte mer. Tiltak som går på å dyktiggjøre folk til å tåle mer, er en utvikling jeg er skeptisk til. Jeg har ikke noe imot stressmestring eller trening, men forskning viser at de tiltakene som treffer på organisasjonsnivå gir størst effekt. Istedenfor at du skal tåle mer stress, må man se på måten det arbeides på for at det skal bli mindre stress, uten at det betyr at man gjør mindre.
Og det er essensen i det STAMI forsøker å bidra med kunnskap til. Vi identifiserer ikke bare hva risikoen er, men prøver også å motivere til andre arbeidsformer hvor risikoen håndteres eller reduseres uten at det går utover produktiviteten. Dette er et viktig budskap i en tid der arbeidslivet kanskje går i en mer individualisert retning.
Hentet fra STAMIs magasin Arbeid og helse
Økonomisk lønnsomt
Veldig mange arbeidsgivere har sett på arbeidsmiljøtiltak som noe som fordyrer, men kunnskap som har kommet fram de siste årene har vist at dette kan være en investering hvis det gjøres på riktig måte.
– Ny forskning viser at hvis virksomhetene gjør tiltak som forbedrer arbeidsflyt og arbeidets organisering, så får de flere ganger igjen resultatmessig på disse investeringene. Men det er tre ting som må være til stede for at det skal oppfylles. For det første må tiltaket som gjennomføres være kunnskapsbasert, for det andre må det være behovsprøvd. Det man trenger i virksomhet A trenger man ikke nødvendigvis i virksomhet B. Og sist, men ikke minst, tiltakene må gjennomføres på en systematisk måte over tid. Hvis de tre tingene er til stede, så finnes det nå vitenskapelig belegg for at dette er positivt for virksomhetens økonomi, i tillegg til å være positivt for de ansattes arbeidsmiljø og helse, sier Pål Molander.
Du finner en lenger versjon av intervjuet med Pål Molander i magasinet Arbeid og helse, som du kan laste ned eller bestille gratis tilsendt her.
