Med tungt arbeid menes arbeid som krever bruk av moderat til stor kraft eller som er energikrevende. Muskelskjelettsmerter er imidlertid også svært vanlig i yrker uten fysisk tungt arbeid, men hvor eksponeringen i hovedsak består av ensidige og repetitive bevegelser, eksempelvis PC-arbeid. Kraftutøvelse og arbeid med ensidig repetitive bevegelser, som arbeid med hender over skulderhøyde, løft med samtidig vridning, arbeid med foroverbøyd ryggsøyle og arbeid i stående, knestående eller vedvarende gående stilling, utgjør en risiko for muskelskjelettlidelser. Figuren under gir en oversikt over antallet personer som oppgir å være utsatt for mekaniske belastninger i norsk arbeidsliv, og tallene viser at mekaniske arbeidsbelastninger fortsatt er utbredt.
Muskelskjelettlidelser
I mange yrker blir den enkelte arbeidstaker ofte utsatt for flere former for eksponering på samme tid. Samtidig forekomst av flere mekaniske eksponeringer er vist å kunne øke risikoen vesentlig for ulike typer muskel- og skjelettplager. Yrkesgruppene som har relativt høy eksponering for flere mekaniske arbeidsmiljøfaktorer finner vi særlig innenfor bygg og anlegg, men også i helse- og omsorgsyrker, samt serviceyrker, eksempelvis blant frisører og servicepersonell i hotell- og restaurantbransjen.
Et gjennomgående trekk for mange mekaniske eksponeringer er at andelen som oppgir å være eksponert, er større blant unge enn blant eldre yrkesaktive. Det er også en klar sammenheng mellom utdanningslengde og mekanisk eksponering. Selv om robotisering og automatisering i deler av arbeidslivet har bidratt til at tungt fysisk arbeid og mekaniske eksponeringer er redusert i norsk arbeidsliv over tid, utgjør slike eksponeringer fortsatt en utfordring og bidrar til sykefravær og uførhet. Det er også fortsatt betydelige kunnskapsbehov knyttet til hvilke typer, og den faktiske størrelsen på, mekaniske eksponeringer som utgjør en risiko for uhelse.
Mekaniske eksponeringer har primært betydning for muskelskjelettlidelser, som omfatter både traumer/skader, revmatiske og genetiske sykdommer i muskler og ledd, samt smertetilstander og begrenset funksjon (subjektive plager). Muskelskjelettlidelser er sykdomsgruppen i Norge som plager flest og koster mest, og er den største enkeltårsak til sykemeldinger (40 %) og uføretrygd (30 %). Nasjonal overvåking av Arbeidsmiljø og helse (NOA) ved STAMI har beregnet at om lag 25 prosent av sykemeldingene kan tilskrives mekaniske faktorer i arbeidsmiljøet. Forebygging av muskelskjelettlidelser på arbeidsplassen forutsetter at man har kunnskap om hvilke spesifikke eksponeringer det er som bidrar til smerter, funksjonstap, skade og/eller sykefravær.
Også kunnskap om psykofysiologiske mekanismer for smerter og funksjon er nødvendig for å implementere tiltak og forebygge forventninger, usikkerhet og verstefallstenkning som bidrar til forverring og kronifisering.
Forskning på mekaniske eksponeringer
Det er viktig både for samfunnet og for den enkelte arbeidstaker å bevare arbeidsevnen så lenge som mulig. I yrker med antatt tungt fysisk arbeid har dette vist seg å være mer krevende enn i andre yrker. Helse- og omsorgssektoren og bygg- og anleggsbransjen har høy forekomst av muskelskjelettlidelser, sykefravær og førtidspensjonering. Man har godt grunnlag for å peke på noen eksponeringer som gir økt risiko for muskelskjelettlidelser i disse bransjene, eksempelvis rollekonflikter, arbeid med armene hevet og tunge løft med vridning i ryggen.
Det er derfor behov for forskning med nye og bedre metoder for måling av mekaniske arbeidsbelastninger, som et supplement til selvrapporterte data. I tillegg trenger man kunnskap om hvordan mekaniske og psykososiale faktorer virker sammen. Dessuten har man i liten grad tatt ansattes alder og funksjonsevne i betraktning. I dette prosjektet søker vi å finne ny kunnskap gjennom objektive målinger av mekaniske eksponeringer (fysisk tunge arbeidsoppgaver) med moderne måleteknologi, og se disse i sammenheng med psykososiale faktorer.
Prosjektetet Mekaniske eksponeringer – tungt arbeid, alder, smerter og arbeidsevne tar sikte på å finne frem til hvilke eksponeringsstørrelser som bidrar til helseplager og som har betydning for arbeidsevne. Dette er ny kunnskap man trenger for å utvikle effektive tiltak som reduserer risiko for muskelskjelettlidelser og bidra til å opprettholde arbeidsevne hos denne