Kols og astma er invalidiserende sykdommer som forekommer hyppigere i yrker med eksponering for støv og gasser. Så mye som 10-20 prosent av astma og kols kan være relatert til eksponeringer på arbeidsplassen. Sagbruksarbeidere eksponeres for organisk støv og flyktige stoffer som utvikles under håndtering og prosessering av tømmer.
Arbeid med «myke» treslag som gran og furu har vært knyttet til hudirritasjon, allergi og luftveisplager, mens eksponering for trestøv fra harde treslag som eksotisk tre, eik og bøk kan være kreftfremkallende. På norske sagbruk er det Norsk gran og furu som benyttes som nylig også har blitt merket som kreftfremkallende i Arbeidstilsynets grenseverdiliste.
Kartlegging
For å undersøke om dagens eksponering i norske sagbruk har uheldige effekter på luftveiene og induserer luftveisinflammasjon, ble personlig eksponering for torakalt og inhalerbart støv, harpikssyrer, endotoksin, soppsporer, samt flyktige forbindelser som terpener, kartlagt ved 11 norske sagbruk, høvleri og kombiverk.
Kartleggingen omfattet rundt 600 målinger av hver komponent fordelt på 11 ulike jobbgrupper/avdelinger utført vinter og sommer, og antas å være representativ for den norske sagbruksindustrien.
Eksponering for torakalt støv var gjennomsnittlig lav i forhold til gjeldende grenseverdi for trestøv på 2 mg/m3*, mens eksponering for inhalerbart støv overskred denne grensen ved tørrsortering om sommeren.
Store eksponeringskontraster for de andre undersøkte komponentene ble observert både innad i og mellom avdelinger og sesonger. Arbeid med tørrsortering medførte høyest eksponering for harpikssyrer, både i torakal og inhalerbar støvfraksjon. Eksponering for endotoksin og sopp var høyest om sommeren, spesielt på saga og ved råsortering, og tørrsortering, og for soppsporer også i høvleri og kombiverk.
Eksponering for flyktige forbindelser, som terpener var høyest ved råsortering og arbeid i saga. Konsentrasjonen av de fleste komponentene var høyest om sommeren, mens det for harpikssyrer i torakalt støv så ut til å være høyest om vinteren. Det gjennomsnittlige eksponeringsnivået for både soppsporer og endotoksin overskred de foreslåtte, henholdsvis anbefalte, grenseverdiene i flere avdelinger om sommeren. Ulikhetene og kontrastene vil studeres videre for å undersøke hvilke faktorer som har størst betydning for eksponering og mulige helseeffekter.
Om prosjektet
Målingene ble foretatt i regi av Statens Arbeidsmiljøinstitutt i forbindelse med prosjektet «Eksponering og luftveiseffekter i norske sagbruk». Prosjektet startet i 2012 og er en longitudinell studie over 5 år som har som mål å undersøke om dagens eksponering i sagbrukene har uheldige effekter på luftveiene og om den induserer luftveisinflammasjon. Eksponeringsmålingene er nå avsluttet, mens den siste runde med helseundersøkelser utføres denne vinteren.
Prosjektet er strategisk forankret i Norges Forskningsråds program «Sykefravær, arbeid og helse», som har bidratt økonomisk. Prosjektet er videre forankret blant partene i norsk arbeidsliv gjennom etablert referansegruppe bestående av representanter for arbeidsgiver- og arbeidstakersiden ved sagbrukene, samt Fellesforbundet.
* Denne grenseverdien gjelder for en annen størrelsesfraksjon enn de som er målt. I prosjektet målte vi torakalt støv fordi det gir det beste estimatet for partikler som passerer de øvre luftveier, og inhalerbart støv som er mer relevant for deponering i de øvre luftveiene enn totalstøv. Totalstøvfraksjonen ligger midt imellom disse fraksjonene, så den torakale støvfraksjonen underestimerer mens inhalerbar støvfraksjon overestimerer totalstøv nivået.