Tremor kan defineres som en rytmisk og ufrivillig bevegelse av en kroppsdel. En lett tremor ledsager enhver muskelbevegelse, men under normale forhold kan denne bare avdekkes med spesielle måleinstrumenter. Som ved alle undersøkelser hvor man har begrenset tid på seg, er et viktig spørsmål hvor lenge det er hensiktsmessig å foreta en måling.
Skal man undersøke om det foregår endring av tremor over tid, for eksempel i oppfølgingsstudier som er blitt mer og mer vanlig å utføre, må man teste flere ganger. Derfor er det viktig å undersøke om det er en læringseffekt ved gjentatte målinger av tremor.
Ekstra lang måletid ga ikke noen ekstra gevinst
I denne studien undersøkte man en gruppe eldre sveisere (59-76 år), som alle var pensjonert eller i ferd med å gå av med pensjon. Sveiserne hadde tidligere jobbet ved skipsverft.
Man vurderte ulike måter å måle tremor på, spesielt om hvor lang måletid det var hensiktsmessig å bruke. Til dette formålet ble det brukt en elektronisk penn (et akselerometer) som registrerte alle bevegelser, mens deltakerne i studien prøvde å holde pennen så rolig som mulig.
Man fant at den optimale måletiden var noe lenger enn det som var anbefalt av produsenten, men en ekstra lang måletid ga ikke noen ekstra gevinst.
Ingen trenings- eller alderseffekt
Læringseffekt eller treningseffekt vil si at man forbedrer resultatene litt hvis man får utføre testen flere ganger. Det er spesielt stor læringseffekt på tester hvor man skal holde et høyt tempo, på tester hvor man skal gjøre oppgaver som ikke ligner på ting man har vært borti før, og på oppgaver hvor man får en «aha»-opplevelse.
På denne testen der deltakerne bare skulle holde pennen helt i ro, fant man ikke en slik læringseffekt. Det indikerer at man i studier med gjentatte målinger ikke bør være bekymret for treningseffekter på denne typen tremortester.
Det er vel kjent at man kan bli mer skjelven på hendene med årene. Men i denne aldersgruppen, hvor gjennomsnittsalderen var 67 år og hvor alle var mellom 59 og 76 år, fant man ikke noen slik effekt av alder. Dersom aldersspennet hadde vært større, ville man mest sannsynlig funnet en alderseffekt.
– Denne studien viser at lengden på måletiden har begrenset betydning ved testing av tremor. Man fant heller ingen treningseffekt ved gjentatte målinger av tremor, noe som er et viktig funn med tanke på oppfølgingsstudier hvor tremor er et av utfallene, sier Rita Bast-Pettersen, forskningssjef ved STAMI, som har nevropsykologi som sitt spesialområde og har arbeidet mye med målinger av arbeidsrelatert tremor.