Sammenhengen mellom søvn og smerte går trolig begge veier, men et flertall av studier som ser på årsakssammenheng tyder på at søvnforstyrrelser er en sterkere prediktor for smerte enn omvendt. Ulike søvnproblemer er blant de vanligste helseplagene blant skiftarbeidere.
Mindre søvn, mer smertefølsomhet
I eksperimentelle smerteforsøk påføres smerte under kontrollerte former i laboratoriet. Ulike typer smerte kan påføres (f.eks. varme eller trykk) og man har god kontroll på den påførte smertens varighet, intensitet og lokalisasjon. Testene kan omfatte både enkle terskelmålinger (f.eks. varmesmerteterskel) og/eller såkalte supraterskelstimuleringer hvor styrken på det påførte stimulus passerer smerteterskelen. Deltakere i eksperimentelle forsøk er gjerne friske. Det gir mulighet til å studere effekten av en intervensjon i et antatt normalt fungerende smertesystem.
I en nylig gjennomført studie gjennomførte deltakerne smertetesting i laboratoriet ved to anledninger, en gang etter normal søvnlengde og en gang etter at deltakerne kun hadde sovet halvparten av sin normale søvnlengde i to netter. Som forventet ble de mye trøttere etter søvnrestriksjon. Smertefølsomheten ble testet både med varme mot huden, kulde ved å holde hånden i kaldt vann, elektriske støt og trykk mot en skuldermuskel. Resultatet viste at smertefølsomheten økte både for varmesmerte, smerte påført ved elektriske støt og ved trykk. Kuldesmerten opplevdes ikke forskjellig. Resultatene samsvarer med forskningslitteraturen på området som viser at generelt fører mindre søvn til at forsøkspersonene rapporterer mer smerte, selv om det er noe variasjon i forhold til typer smerte.
Mer kunnskap om mekanismer viktig
Hvilke mekanismer som gjør at lite søvn øker følsomheten til smertesystemet er uklart. I eksperimentet på STAMI ble det undersøkt om hjernen behandler smertesignalene annerledes etter søvnrestriksjon. Dette ble gjort ved å måle den elektrisk aktivitet fra hjernen via elektroder festet på hodebunnen (EEG). EEG-resultatene tyder på at hjernen responderer annerledes på smertefulle stimuli når man er trøtt. Dette er ikke kunnskap som umiddelbart kan anvendes praktisk. Forståelse av biologiske mekanismer er imidlertid viktig for å forstå årsakssammenhenger, som på sikt vil være nyttig for forebygging. I skrivende stund analyseres liknende data fra sykepleiere som har blitt testet etter to etterfølgende nattskift.
Kunnskapsbehovet om sammenhengen søvn-smerte er stort, ikke minst stort i et arbeidshelseperspektiv. Det er press på arbeidstidsfeltet med krav om mer fleksibilitet og lengre arbeidsdager. Dette kan føre til kortere hvileperioder og mindre muligheter for å opprettholde en god søvnhygiene. Muskelskjelettplager er en av de vanligste årsakene til sykefravær og uførhet i Norge. Kunnskapsbaserte råd om god søvnhygiene til den generelle befolkningen kan dermed få stor betydning for norsk arbeidsliv.