Antallet pendlere er økende i Norge og i de andre nordiske land. Ifølge bo- og flytteundersøkelsen er ca ni prosent av de yrkesaktive i Norge langpendlere. Det er viktig å kunne identifisere mulige risikofaktorer ved langpendling. Langpendling defineres som rutinemessige reiser mellom bosted og arbeidsplass som overstiger en time hver vei.
Oppgir å ha mer plager med helsa
Studien viste også at det er høyere forekomster av subjektive helseplager blant langpendlere, sammenlignet med gruppen som hadde kortere reisevei. Langpendlere rapporterte også høyre alvorlighetsgrad i muskel-skjelettplager, søvnproblemer, tretthet, angst og mage-tarmplager.
De oppga også at de hadde mindre tid sammen med familien og på fritidsaktiviteter. Langpendlere som hadde hatt en lang reisevei mer enn 10 år rapporterte om mer mage-tarmplager og muskelskjelettplager sammenliknet med de som hadde langpendlet mindre enn to år.
– Funnene i studien kan være med på å belyse viktigheten av bruke ekstra ressurser i transportplanlegging og ha fokus på pendlernes hverdag. Det er viktig å få mer kunnskap om dette samfunnsfenomenet og dets påvirkning i folkehelsen. Det er sosiale, familiære og helsemessige fordeler av å bedre selve reiseopplevelsen for arbeidstakere som er langpendlere, sier forfatterne bak studien.
Om studien
Totalt 644 langpendlere var med i studien. De mest vanlige transportmidler i hele utvalget var personbil og tog. Gjennomsnittsalderen var 45,5 år. Data om langpendling og subjektive helseplager ble samlet inn ved hjelp av et elektronisk spørreskjema. Målgruppen var ansatte i jernbanesektoren. Deltakerne ble bedt om å svare på spørsmål om arbeidsreise, reisemetode, helse, mestring og fysisk aktivitet.