Det finnes et uendelig antall kjemiske forbindelser. Mange av disse inngår i et stort antall produkter som enten produseres, prosesseres eller brukes i arbeidslivet. I enkelte situasjoner kan dette gi opphav til yrkeseksponering for naturlig forekommende eller syntetiserte kjemiske stoffer, inkludert deres nedbrytningsprodukter. Et stort antall nye kjemiske forbindelser og produkter kommer dessuten til hvert år, bl.a. i forbindelse med materialutvikling og innovasjon. Dette stiller store krav til risikovurdering av stoffene/produktene, ettersom mange av disse kan gi opphav til uønskede yrkeseksponeringer med et helseskadelig potensial.
Biologiske komponenter
Norske arbeidstakere kan gjennom sitt arbeid også eksponeres for et stort antall biologiske komponenter som stammer fra planter, dyr og mikroorganismer. Dette kan være smittsomme faktorer som virus og bakterier, eller ikke-smittsomme faktorer som pollen, soppsporer, hår og midd, samt komponenter av disse slik som endotoksiner, mykotoksiner og glukaner. Eksponering for slike agens finnes for eksempel i helsevesenet, landbruket og næringsmiddelindustrien. Det er også fremvekst av slike eksponeringer knyttet til såkalte grønne næringer, spesielt innenfor gjenvinnings- og avfallsfeltet.
I tall fra NOA fremgår det at ca. 25 prosent av de yrkesaktive oppgir at de utsettes for kjemiske yrkeseksponeringer enten gjennom innånding eller gjennom hudopptak, med stor variasjon mellom og innad i ulike næringer.
Omfang av kjemiske og biologiske eksponeringer i norsk arbeidsliv (NOA, SSB LKU 2013)
Alvorlige langtidseffekter
Eksponering for kjemiske og biologiske arbeidsmiljøfaktorer skjer ved inhalasjon, ved hudkontakt og ved opptak i mage-tarm-kanalen. Det er åpenbart at å inhalere et kjemisk eller biologisk agens kan medføre forskjellige typer lungesykdommer. At hudkontakt med slike stoffer kan medføre forskjellige typer hudforandringer, slik som allergisk og irritativ (toksisk) kontakteksem, er også lett å forstå.
Derimot kan det i mange tilfeller være vanskelig å knytte en eksponering til en helseskade der eksponering har skjedd lang tid tilbake, eller der det må mange års eksponering til for at en sykdom skal utvikle seg. I prinsippet kan kjemisk/biologisk eksponering føre til sykdommer i praktisk talt alle organsystemer hos mennesker, slik som for eksempel lunger, hjerte-karsystem, nervesystem, hud og nyrer.
Kunnskap om årsakssammenhenger for å forebygge alvorlige helseeffekter
Sykdommer knyttet til slik eksponering er ofte medisinsk alvorlige, og kan omfatte sykdom med et potensielt dødelig endepunkt, som lungekreft, kols eller hjerteinfarkt. Medisinsk mindre alvorlige sykdommer, slik som allergier og astma, kan ved siden av de medisinske konsekvensene ha omfattende sosiale konsekvenser i form av omplassering eller frafall fra arbeidslivet.
Det er således viktig med oppdatert kunnskapsutvikling om kjemiske og biologiske yrkes-eksponeringer og de resulterende helseeffektene, for effektivt å kunne forbygge slike forhold. Forebygging fordrer ofte kunnskap om årsakssammenhenger. Det er et krevende arbeid å avdekke disse sammenhengene, da helsekonsekvensene ofte opptrer lang tid etter påbegynt eksponering.
Historien viser at potensialet for forebygging av kjemiske og biologiske eksponeringer i arbeidslivet er stort, så fremt man kjenner til den iboende risikoen. Dette er også av stor og ofte undervurdert samfunnsøkonomisk betydning siden helseutfallene ofte er harde, med omfattende påfølgende tap av arbeids- og leveår, og store utgifter knyttet til behandling og helsetjenester.
I mange av de over 60 forskningsprosjektene på STAMI undersøkes blant annet på hvordan kjemiske og biologiske eksponeringer har påvirkning på lungefunksjon, hjerte- og karsystemet, kreftutvikling, nervesystemet og hud. Nettopp for å bidra til kunnskapsbasert primærforebygging.
STAMIs forskning på kjemiske og biologiske eksponeringer
En slik eksponering er yrkeseksponering for nanopartikler og ultrafine partikler. Et godt eksempel på vår forskning på det kjemiske og biologiske feltet, er en ny studie som undersøker sammenhengen mellom ultrafine partikler og risiko for hjerte- og karsykdom. Noe som har vært lite studert tidligere.
Hjerte-karsykdom er den viktigste årsaken til død både i industri- og utviklingsland. Flere befolkningsundersøkelser de senere årene har vist en øket risiko for hjerte-karsykdom i forbindelse med høy utendørs luftforurensning. Ultrafine partikler er en eksponeringsfaktor som kan være viktig i denne forbindelse. Ultrafine partikler har samme størrelse som nanopartikler, men forskjellen er at nanopartikler produseres med et formål, mens ultrafine partikler kun utgjør en uønsket forurensning.
Kan smelteverksarbeidere gi oss ny kunnskap?
Arbeidstakere i norske smelteverk er eksponert for nettop slike ultrafine partikler, som dannes i forbindelse med smelteprosesser. STAMI undersøker nå om disse arbeidstakerne har en økt risiko for hjerte-karsykdom som følge av denne eksponeringen.
Tradisjonelt sett har slik eksponering vært assosiert med økt risiko for luftveislidelser og lungekreft, og en eventuell sammenheng også med hjerte-karsykdom vil være helt ny kunnskap som vil kunne påvirke både grenseverdisetting og virkemidler for forebygging.
Vi har også gjennomført helseundersøkelser av smelteverksarbeiderne, for å kunne undersøke sammenhengen mellom eksponeringene og tidlige helsemarkører (biomarkører). Disse markørene kan si noe om potensiell risiko for å utvikle hjerte-karsykdom. For å kunne studere disse effektene i relasjon til eksponeringen foretas undersøkelsene både på arbeidsdager med eksponering og på fridager uten eksponering. Ved utgangen av 2016 vil vi kunne se konturene av om eksponering for ultrafine partikler også er assosiert med økt risiko for hjerte-karsykdom.