Kategorier
Smerter, muskel- og skjelettplager Ukategorisert

Mekaniske eksponeringer har primært betydning for muskel- og skjelettlidelser, som er den største enkeltårsak til sykmeldinger og uføretrygd i Norge i dag. En stor andel av sykmeldingene kan tilskrives mekaniske faktorer i arbeidsmiljøet.

Innlegget Tungt arbeid og mekaniske eksponeringer i arbeidsmiljøet dukket først opp på STAMI.

Muskel- og skjelettlidelser omfatter både traumer/skader, revmatiske og genetiske sykdommer i muskler og ledd, samt smertetilstander og begrenset funksjon (subjektive plager), og mekaniske eksponeringer i arbeid består stort sett av utøvelse av kraft og bevegelser; Tungt arbeid.

I mange yrker blir den enkelte arbeidstaker ofte utsatt for flere former for eksponering på samme tid, noe som er vist å kunne øke risikoen vesentlig for ulike typer muskel- og skjelettplager.


Typiske yrkesgrupper med høye eksponering

Yrkesgruppene som har relativt høy eksponering for flere mekaniske arbeidsmiljøfaktorer finner vi særlig innenfor bygg og anlegg, men også i helse- og omsorgsyrker, samt serviceyrker, eksempelvis blant frisører og servicepersonell i hotell- og restaurantbransjen.

Et gjennomgående trekk for mange mekaniske eksponeringer er at andelen som oppgir å være eksponert, er større blant unge enn blant eldre yrkesaktive.  Det er også en klar sammenheng mellom utdanningslengde og mekanisk eksponering.

Figur-3-6

Oversikt over antallet personer som oppgir å være utsatt for mekaniske belastninger i norsk arbeidsliv. Tallene viser at mekaniske arbeidsbelastninger fortsatt er utbredt (NOA SSB LKU 2015)


Tungt arbeid – hva slags arbeid gjør deg mest utsatt?

Med tungt arbeid menes arbeid som krever bruk av moderat til stor kraft eller som er energikrevende.

Kraftutøvelse og arbeid med ensidig repetitive bevegelser, som arbeid med hender over skulderhøyde, løft med samtidig vridning, arbeid med foroverbøyd ryggsøyle og arbeid i stående, knestående eller vedvarende gående stilling, utgjør en risiko for muskel- skjelettlidelser. Muskelskjelettsmerter er imidlertid også svært vanlig i yrker uten fysisk tungt arbeid, men hvor eksponeringen i hovedsak består av ensidige og repetitive bevegelser, eksempelvis PC-arbeid.


Kunnskap om forebygging er viktig

Selv om robotisering og automatisering i deler av arbeidslivet har bidratt til at tungt fysisk arbeid og mekaniske eksponeringer er redusert i norsk arbeidsliv over tid, utgjør slike eksponeringer fortsatt en utfordring og bidrar til sykefravær og uførhet. Det er også fortsatt betydelige kunnskapsbehov knyttet til hvilke typer, og den faktiske størrelsen på, mekaniske eksponeringer som utgjør en risiko for uhelse.

Forebygging av muskelskjelettlidelser på arbeidsplassen forutsetter at man har kunnskap om hvilke spesifikke eksponeringer det er som bidrar til smerter, funksjonstap, skade og/eller sykefravær.  Også kunnskap om psykofysiologiske mekanismer for smerter og funksjon er nødvendig for å implementere tiltak og forebygge forventninger, usikkerhet og verstefallstenkning som bidrar til  forverring og kronifisering.

Innlegget Tungt arbeid og mekaniske eksponeringer i arbeidsmiljøet dukket først opp på STAMI.