Åtte av de ti psykologiske arbeidsfaktorene som ble undersøkt hadde betydning for både symptomer på angst og depresjon og positiv affekt.
Det å oppleve rollekonflikt (motta motstridende krav og forespørsler fra for eksempel overordnede eller kunder, eller det å måtte utføre oppgaver som man ikke synes man bør utføre) var forbundet med risiko for symptomer på angst og depresjon, og lavere positiv affekt. En opplevelse av å ha kontroll over avgjørelser knyttet til sitt arbeid, positive utfordringer i jobben, støtte fra nærmeste leder, en rettferdig leder, tilhørighet til organisasjonen, et godt sosialt klima, og en opplevelse av at organisasjonen vektlegger menneskelige ressurser, var forbundet med lavere risiko for psykiske plager (mental distress) og mer positiv affekt. Faktoren rykter om endring hadde størst betydning for symptomer på angst og depresjon.
Ikke kun individnivå
I tillegg til å undersøke sammenhenger mellom arbeidsforhold og psykisk helse blant de individuelle arbeidstakerne, ble analyser gjennomført på avdelingsnivå – det vil si at man undersøkte om avdelinger med forskjellige nivå av de ulike arbeidsfaktorene også utviste forskjellige nivå av psykiske plager og positiv affekt. Dersom dette er tilfelle vil det i så fall innebære at det i avdelinger der flere rapporterer en arbeidsbelastning også er flere som rapporterer angst og depresjon.
Tidligere forskning har i all hovedsak undersøkt slike sammenhenger kun på individnivå. Det ble funnet sammenhenger på avdelingsnivå for alle faktorene som ble undersøkt. Blant annet fant man at det i avdelinger hvor flere personer rapporterte om rollekonflikter også ble rapportert om flere psykiske plager og mindre positiv affekt enn i avdelinger der det var mindre vanlig å rapportere tilfeller av rollekonflikt.
Arbeid som positivt for helse og velvære
Arbeidshelseforskning har stort sett undersøkt om forhold i arbeidet kan ha negative effekter på helse. Men arbeid kan også være positivt for arbeidstageres ved å gi muligheter for utvikling og personlig vekst, sosialt samspill, identitetsdannelse og økonomisk trygghet. Det er derfor viktig å også studere hvilke spesifikke forhold i arbeid som eventuelt kan forbedre arbeidstageres helse og velvære.
Den tidligere forskningen har i all hovedsak konsentrert seg om å undersøke noen få brede dimensjoner som ”jobbkrav” (som oftest i form av tidspress og arbeidsmengde),”kontroll” (for eksempel kontroll over avgjørelser i arbeidet) og balansen mellom innsatsen som legges i arbeidet og den belønningen man mottar. I vår studie undersøkte vi et bredt utvalg spesifikke psykologiske arbeidsfaktorer. Flere av faktorene som så ut til å ha betydning var faktorer som har blitt lite studert i sammenheng med mental helse. Dette understreker viktigheten av å studere et bredere utvalg av faktorer.
Kunnskap om hvilke spesifikke faktorer som påvirker arbeidstageres helse gir bedre grunnlag for å utvikle praktiske tiltak. Med slik kunnskap er det både mulig å vite hvilke faktorer som bør inkluderes i medarbeiderundersøkelser på arbeidsplassene og hvilke forhold de praktiske tiltakene bør rettes mot. Ved å rette tiltak mot de faktorer i arbeidet som er inkludert i denne studien bør det være mulig å både redusere symptomer på angst og depresjon og øke graden av positiv affekt blant arbeidstagere.
Om studien
Datamaterialet i denne studien er fra prosjektet Den nye arbeidsplassen: arbeid, helse og deltakelse i arbeidslivet. En prospektiv, longitudinell undersøkelse. Data samles inn med spørreskjema. Utvalget i studien inkluderte 4158 norske arbeidstakere fra 63 ulike virksomheter. Studien har et prospektivt design som betyr at deltakerne blir fulgt over tid. Deltakerne besvarte spørreskjemaet to ganger med to års mellomrom. Virksomhetene var fra både offentlig og privat sektor og representerte mange ulike former for arbeid.